1200 nautiske mil i åpen båt

2006-07-02T14:37:00.000+02:00

Hallo!

Nå har det gått en stund siden sist. Vi er ikke på Hareid lenger. Dessverre viser det seg at Bremhesten er hos Kasper i Hardanger, og mannskapet er hjemme. Mandag den 19. Juni ble beslutningen tatt om å avbryte. Værmeldingen fremover var dårlig, dvs. vind fra sør-vest og vest, og vi begynte å få dårlig tid i forhold til våre avtaler utover sommeren. Hele den påfølgende uken ble så brukt på å få fraktet båten til Hardanger. Og etter mange mil på kryss og tvers av sør-norge var Bremhesten fremme hos Kasper på torsdag den 22. Juni. Det var trist å avslutte, men samtidig er vi veldig glade og takknemlige for den turen vi har hatt. Vi har lært mye, sett utrolig masse flott natur, truffet flotte mennesker og tross mye forskjellig vær har vi hatt en fantastisk tur!

Takk til alle som har hjulpet oss, og som har fulgt med på denne siden!

Hilsen fra Bremhesten og gutta

2006-06-15T16:14:00.000+02:00

En liten hilsen fra oss på Hareid.

Det har nå gått noen dager siden vi forlot Ålesund. Seint søndag 11. juni rodde vi ut fra havna, og satte kursen mot Hareid. Det var en stille og vakker natt, og tidlig mandag morgen la vi til kai på Hareid. Gresset gjorde jobben som underlag, og himmelen var taket vårt denne morgenen. I 12. tida mandag 12.juni rodde vi ut, og målet var å ro (kanskje seile) gjennom Vartdalsfjorden. Vi hadde tidevannet med oss så optimismen var stor. Været var strålende og vi satt i bare trusa der vi rodde. Utover dagen kom det en ganske kraftig sørvest som gjorde framdriften vanskelig. Vi skulle prøve å krysse, i og med at det var en bred fjord og mye vind, men da vi kom halvveis over fjorden kom vinden imot. Det skulle vise seg at vinden kom fra alle kanter denne dagen. Noen av rossene hadde også et ganske solid innslag av kuling i seg. Etter en del om og men bestemte vi oss for å seile tilbake og ut til Godøya for det var meldt nordavind på onsdagen. Tirsdag var det meldt kuling så da ville vi helst ligge litt lavt i løypa. Vinden var med oss og vi suste forbi Hareide på vei nordover, men plutselig kom kom det en bris ifra nord midt i mot! Vi fant ut at vi like gjerne kunne returnere inn til og da en fisker kom forbi og lurte på om vi ville ha slep inn gjorde dette saken grei. Slepet kunne i våre øyne forsvares da vi allerede hadde vært på stedet!

Nå er det torsdag, og vi er fortsatt på Hareid. Værutsiktene er ikke de beste, og vi vil gjerne ha god vind og vær når vi skal runde Stadt. I går tjæra vi båten så Bremhesten er nå en fryd å se til! Og ellers ser vi fotball og følger værmeldingene som hauker. Til helga er det Hjørungavåg-spelet her så det må vi få med oss!

Ellers, her er et lite knippe med ting som er skrevet om turen som finnes på internett:

http://www.ba-avis.no/nyheter/article44208.ece

http://www.budiromsdal.net

http://www.seilas.no/wip4/detail.epl?id=93863&cat=4913

Og idag kommer det en kar fra lokal-avisa her på øya.

Morfarn til Stephan ønsket litt mer info om stedene vi er på. Nå ligger vi som sagt i harreide og trener hardt for å holde roformen vedlike mens vi venter på bedre vær. Harreide er et trivelig sted med med bibliotek og pizza-resteurant. Like utenfor Harreide er Hjørungavåg, hvor det stod et stort slag i 986 (det kan du slå opp i leksikon morfar). I disse tider settes det opp et stort spill med tilhørende marked her. Ellers er fjorden utenfor testområde for en ny type skrog, den såkalte x-bow, inspirert av vikingskipene.

2006-06-11T12:14:00.000+02:00

Nå er vi i Ålesund! Klokka 03:00 den tiende Juni rodde vi ut fra Bud. Det var blikkstille, og båten gled lett gjennom vannet. De eneste lydene å høre var årene og bølger som slo mot skjær utover Hustadvika. Etterhvert kom sola opp og varmet oss, det skulle bli en varm dag. Utover natta kom vinden og vi kunne endelig heise seil. Det ble en fantastisk seilas, med grønnkledde åser ned mot vannet og de hvite sunnmørsalpene i bakgrunnen. Vi passerte Ålesund i fin fart, og fikk en fisker til å ta bilde av oss. Håpet var å komme langt på vinden, men plutselig var den borte! Årene ble tatt frem, og vi rodde inn til Ålesund. For en dag, og for en varme, og så mange øyne som så på Bremhesten da vi rodde inn!

Igjen venter vi på riktig bør.

2006-06-09T15:25:00.000+02:00

Her følger noen bilder fra vår seilas til Bud, og fra Ørlandet. Det må også sies at det er mulig for våre lesere av siden, å legge igjen en kommentar. Trykk på comments og si hei, så blir vi så glade!

Fiskeren er opptatt med sitt, mens resten av mannskapet speider mot neste sjømerke. Det går mot natt og solen er på vei ned.

Konsert på Vågen Camping

Takk til Jan for at vi fikk varme våre stive tær ved din varme peis!

Turister på Hitra. Hitra kaln traff vi utenfor Kurts pub, og han viste seg å være en trivelig fyr!

Kos på Kurts Pub

Gunnar glemte igjen sitt grønne sjerf, og da vi var tilbake dagen etter var dette blitt kastet. Kurt trodde det var en snørrfille! Dessverre fant vi ikke sjerfet. Det er nu borte.

Kapp-seilas med geit-båt utifra Uthaug. Vi vant!

Gutta koser med den store eika på Ørlandet.

Jokke, Trygve og Austrått-kanonen. Pang!

2006-06-09T15:08:00.000+02:00

Her følger det en knippe bilder fra ganske gammelt til ganske nytt! Og først noen fiskebilder:

Fornøyd fisker med stor sei! Fisken ble tatt i Hustadvika, og her er vi i havn på Bud

Glad Trygve med liten torsk.. EHEH Fisken og bildet ble tatt i Torseth-sundet mens vi ventet på vinden.

En glad laks, og en litt trist laks. Tatt utenfor Landegode

Landegode

Kjøkken på Vestfjorden

Behagelig seilas med Lofot-veggen i bakgrunnen

Seilas utifra Kabelvåg. Båten i bakgrunnen er Odd Arnes og heter Tyttebæra. Sammen med Aase og Jørgen fulgte de oss litt utover fjorden.

2006-06-09T13:08:00.000+02:00

Hei igjen!

Det har gått litt smått i det siste. For øyeblikket er vi på Bud i Møre og Romsdal. Fra Ørlandet seilet vi nedover i Trondheimsleia. Den første juni kom vi oss til Vågen Camping på Hitra. De neste dagene var det meldt dårlig vær så vi visste at det ble landligge noen dager. Vi fikk laget til en fin leirplass, og fredag den andre juni fikk vi pratet med sjefen på campen Jan Pettersen. Han viste seg å være en meget hyggelig å hjelpsom mann. På fredag fikk vi ordnet haik med Josef kompanjongen til Jan, og dermed kom vi oss til Kurts Pub hvor vi hygget oss stort. Denne kvelden forsvant også Stephan sporløst. Vi var dratt til Fillan, og koste oss på pub. Etterhvert ble Stephan etterspurt, men han var ingen sted å finne. Ikke lenge etterpå tikket det inn en SMS der det stod at han hadde haika til Trondheim! Jaggu. På lørdag fikk vi låne bil av Jan da det var fest på nordsida av øya, på rorbua i Ansnes der var det konsert og greier. Trygve skysset (kysset?) dattera til Jan med venninder (som var avtalen for at vi fikk låne bilen), mens vi andre hygget oss på fest.
Dagen etter ble det avskjed, og det ble holdt en liten konsert som takk for hjelpen. Det ble samlet en del av de tyske gjestene ved campen, og Trygve og Christian (Grove Horn) spilte noen viser. Dette ble tatt stort imot, og en av damene blant publikum fikk fram hatten og samlet inn litt penger til oss. Tusen takk Jan Pettersen på campen!
Det var meldt nordvest vind så vi rodde ut. Dessverre holdt ikke dette stikk, men vi fant en god løsning og krysset over leia og inn til Melland. Etter mange tunge åretak la vi til ved ei flytebrygge. Med vind imot og horisontalt regn var vi noe slukøret der vi stod, men vi fikk raskt opp motet da vi fikk låne et tørt og fint naust og legge oss inn i!
Den sjette juni rodde vi ut av Torsethsundet. Det var meldt vind mot kvelden, så etterhvert kastet vi anker og fisket. Etterhvert begynte det å blåse så vi heiste seil. Planen for dagen var egentlig H-Holmen og Leira, men da det var meldt vestavind de neste dagene endte vi med å tyne vinden for det den var verdt. Dette resultete i vårt første døgn i båten! Det var ei flott seilas natta gjennom med fin vind og flott vær, og vi sov på skift. Vi passerte Kristiansund og håpet på å komme oss over Hustadvika. I åtte tiden på morgenen den syvende Juni var vinden så godt som borte. Årene måtte frem! Vi rodde et par timer, og så var det på tide med frokost. Etter maten kom det et lite vindpust og vi heiste seil. Vi lå og døste og ante fred og ingen fare da det plutselig rykket det til i fiskestanga (snøret er stort sett ute når vi seiler) Det viste seg å være en sei på oppunder ti kilo og vår storfisker Jon Magnus var skjelven i knærne en god stund etterpå.
Etterhvert forsvant vinden helt igjen så vi måtte ro. Hustadvika har nok vært i dårligere humør før, for vi endte med ro over stort sett hele vika. I fem-tiden samme dag la vi til i Bud, etter rundt 27 timer i båten. Det gjorde godt å sette beina på land da gitt!

Og som dere skjønner er vi her enda. Vi har sovet og spist. Sovet og spist. Det er vel stort sett det vi har gjort her. Men alltid venter vi på vinden fra nord, og Storm har meldt dens ankomst i natt så vi venter i spenning..

2006-06-02T23:11:00.000+02:00

Det er vel på tide å introdusere skipskatta vår Bjarne! Han ble gitt som en gave til bursdagen til Christian den 25. mai fra Siri, søstra. Bjarne passer på båten når vi er på land og er en riktig god turkamerat. Alltid blid, og trenger hverken vått eller tørt for å være fornøyd. Takk Siri!

Toppen å komme til varm seng hos Martin!

Mange rare historier må fortelles

Gave fra Britt før turen. Espresso-koker samt et halvt kilo espresso. Takk! XX
Båtplassen vår i Rørvik

På vei mot Ørlandet hadde vi en liten 'sjøseilas'. Bølger som kom fra den andre siden av jorda (minst!) rullet under oss. Det var bare godt for oss og Bremhesten.
Trygve kom ombord på Ørlandet, og det var hyggelig for alle og enhver!

2006-05-31T14:12:00.000+02:00

Hei igjen!

Nå er vi kommet til Ørlandet. Her har vi fått kost og losji av han Joachim, en kompis fra folkehøyskolen.
Turen over Folla var flott med god vind fra nord, men han fikk også vist seg frem litt! Vi krysset grensa til Sør-Trøndelag og la til ved Roan. Med frisk bris/liten kuling i mot rodde vi ut dagen etter, og med søfta seil fikk vi krysset greit ut fra Roan. Denne dagen inneholdt noe av den beste seilinga vi har gjort til nå. Vi sørfet bølger så det sang etter og jubelen stod i taket ombord i Bremhesten. På vei inn til Uthaug fikk vi en byge i ryggen og vi planet. Gunnar mente vi var oppi en ti knop! Vel inne i havna ble vi tatt vel imot av et nytt besetningsmedlem, nemlig Trygve Ramnefjell. Som ydmyk Hauskar hadde han med seg gilde gaver. En flaske med hans hjemmebryggede øl, "eldhusets gode øl", og et skikkelig fenalår som vi sporenstreks satte kniven i! Nam! Vi hadde lyst til å besøke Joachim, men vi kunne ikke nå han på telefonen, så vi tok likesodt drosjebil hjem til døra hans. Han gjorde store øyne da han så hvem som ringte på! Med lånt bil (takk til moren til Joachim) fikk vi en real guidet tur av Ørlandet. Vi fikk sett både eika og kanonen, men vi hadde knapt med tid for puben stengte visst tidlig. Heldigvis rakk vi en tur innom denne også før det stengte!

Stephan har dratt til Trondheim for å besøke sin venninde, og planen var å komme seg videre i ett tida i dag. Men han klarte visst å se på feil klokke, så det blir ikke avreise før klokka seks! Vi aner en konspirasjon.. Nuvel, Hustadvika og Stadt nærmer seg og vi gleder oss! Vi har hørt rykter om noe vestavær fremover, men dette vil vi avkrefte med en gang.

(forresten, vi skal prøve å bli litt flinkere til å oppdatere, men vi har vært mye på plasser der internetten ikke bor...)

2006-05-27T14:31:00.000+02:00

Ship O' Hoi folkens! Endelig en oppdatering fra mannskapet ombord i Bremhesten! Nå befinner vi oss i Rørvik nærmere bestemt i huset til den gode Martin Haugland. Hvordan vi har kommet oss hit? Jo, nå skal du høre!

Det begynte i Kabelvåg den 17. mai. Det ble en tung avskjed, da flytebrygga var så full av folk at den gikk under vann, og rektor på folkehøgskolen måtte søke tilflukt på fortøyningslista!

Med trommevirvel og vind, som sannsynligvis kun tilsvarte den samlede pusten til forsamlingen, fløt vi sakte ut av havna. Neste stopp var Skrova!

På Skrova ble vi tatt under moderlige vinger på puben (med søstra til kokke-Leif i spissen), og ble traktert med øl og andre godsaker. Det varmet! Vi ble også lovet hvalkjøtt, som vi hentet på Ellingsen dagen etter. Denne natten nøt vi i lavvu på reinsdyrskinn, så en mykere start er det vanskelig å få!

Det neste var kryssing av Vestfjorden. Med en frisk bris fra nordøst gikk det som hakka møkk, og vi satte like godt kurs rett mot Landegod! Utenfor Landegod trakk Jon likesågodt opp en laks på over 4 kilo! Sent om kvelden kom vi frem til Bodø.

Dagen etter satte vi kursen over Saltfjorden. Det var meldt frisk bris, men denne dabbet av gitt..

Denne kvelden kom vi inn til Krokholmen på Sørnarøy. Her kom vi over landets minste og koseligste pØBB, fyllt til randen av fulle og hyggelige nordlendinger!

Videre skulle det bli mere roing, da vinden ikke var den helt store disse dagene.

Dette gjorde at vi måtte i land for å vente på solgangsbrisen. Men noen ganger er ikke det det verste som kan skje! Fra Svinvær.

(det må legges til at dette blir litt hektisk fordi muséet vi sitter PÅ konteret til stenger nå hvert øyeblikk)

Her venter vi på riktig vind i et lite naust på Austra. Like etter skulle vi legge ut og oppdage en stor flokk spekkhoggere rundt oss! Det var et magisk skue. Men dessverre var børen såpass kraftig at vi kunne ikke ta åra opp fra vannet, derfor ble det ingen bilder. Gleden var stor da vi senere samme natt kom frem til Rørvik. Taco-middag klokka fire om natta, det er ikke mange forunt. Tusen takk til Martin for et formidabelt opphold hos deg! For deler av mannskapet ble møtet med trøndersk kultur nokså heftig, så da klokka var ett på søndag formiddag kom gutta hjem fra et godt lag. Vi blei brått en dag til på Rørvik.

Her har vi nettop ridd av en liten kuling sør for Torghatten. Nordvesten ble brått en sørvest og vi måtte søke ly og kom oss til Vennesund. Godt å stå på land igjen gitt!

T D på kaia, der får dere gode burgere sa damen. Og jaggu, det smakte godt med et skikkelig måltid for sultne sjømenn! Liten stopp i Brønnøysund.

Kaia i Brønnøysund

Kveldstemning fra Nordøyvågen på Dønna.

Gunnar fikser brasen, og det viser seg. Møtet med kulingen satte sine spor.

Værmelding noteres flittig. "Det er meldt god bør imorra!"

Krysset Saltfjorden. Jippi!Høvedsmann Gunnar. Litt mye kaffe kanskje?

MAT!

Om det ser ut som at det nytes alkohol på noen av bildene kan det stemme. Men dette skjer kun på land, eller ved kryssing av viktige geografiske skillelinjer som f.eks. kommunegrenser..

2006-05-12T11:31:00.000+02:00

17. mai klokken 18:00 heises seil ved Lofoten Folkehøgskole sin brygge i Kabelvåg. Seilet tilhører en åttring ved navn Bremhesten. Ombord står fem spente søringer. De skal ta ferden til Oslo.

Før jul fikk tre av elevene ved skolen idéen om å seile hjem ved skoleavslutning.
Gunnar N. Halvorsen, Stephan Sæbø og Christian Bjølseth tok nervøse skritt opp til høvedsmann Odd Arne Sandberg (lærer på linja Friluftsliv Lofoten), for å spørre om lov til å låne skolens båt, Hagbart. I samtalen med Sandberg fortalte de også at en del av turen gikk ut på å underholde den norske kyst. Med hjelp av lyrikk og visesang ønsker de å fylle sine kasjettluer med klingende mynt, nok til å skaffe smør på tørrfisken. Halvorsen skal lansere sin andre bok "Parantes" på turen, og Bjølseth og hauskar Trygve Ramnefjell, som utgjør viseduoen Grove Horn, skal spille gamle folke- og sjømannsviser. Sandberg syntes det var en flott idé, men kom til å tenke på en annen båt som stod i et av skolens ukjente naust. Det var slik guttene skulle bli kjent med Bremhesten.

Gutta ventet spent i jula for å få tilbakemelding på nyåret, og i samme tid ble mannskapet komplett i kraft av to gamle kamerater fra Østlandet. Dagen da mørketiden var over i Kabelvåg og månen stod i fase ny, kom beskjeden pr. SMS; ”Skipet er klart”. Sandberg hadde da pratet med båtbygger Kasper Krogh Hansen, som er eier av båten, og han ga sitt samtykke. I 1999 bygget Hansen Bremhesten, og den fikk prisen for beste nybygg av tradisjonsbåt ved Kystens Landstevne i Bud 2001. Båten er en kopi av en saltdalsåttring fra perioden 1750-1800, og originalen ligger i dag på Norsk Folkemuseum i Oslo.

Nordlandsbåten har vært enerådig som bruksbåt I Nord-Norge. Samtidig er den vakker for øyet, nærmest en seilende skulptur. Mye tyder på at den bygger på tradisjoner fra vikingtida, så nærmere vikingskipet er det vanskelig å komme. Båten er utstyrt med råseil-rigg,og årer for framdrift. Gutta håper først og fremst på vindfylt seil, men regner også med å la blodet strømme i sterke armer som griper årene fatt i vindens fravær.